Telttur til Aunfjellet

Mitt opphold i Harstad er snart over, men jeg skal passe på å nyte hver eneste dag her. Våren er kommet for fullt og snøen er snart borte selv i høyden mange steder. Det har vært mange dager med temperaturer opp mot 20 grader så det er smeltet masse snø.

Noe som betyr at for meg som er en sånn frysepinne endelig kan komme ut av hiet og dra på overnattingsturer uten å fryse. Jeg hadde helt glemt hvor deilig det kunne være å legge seg i posen og ikke fryse!

Siden jeg hadde vært på jobb valgte jeg å kjøre til Aunfjellet istedenfor å bære med meg alt opp mot Hinnstein. Dette senker også terskelen for overnattingsturer mye for min del.

På forhånd hadde jeg stekt kjøttdeig og raspet ost så jeg kunne lage meg nachos til kvelds. Kan ikke si jeg mestret det spesielt godt, men får finpusse litt på “teknikken” så blir det nok bra. Hvertfall ikke like svidd som de ble denne gangen… Kan vel si at jeg var litt vel utålmodig.

Jeg er ikke kjent i området og trasket derfor en stund rundt med sekken før jeg fant den perfekte teltplassen. Etter å ha gått mange omveier for å ikke bli våt på beina. Ingen ting er så ubehagelig som å våkne opp om morgenen, krype ut av den varme soveposen og ta på deg de søkk våte og iskalde skoene. Etter en stund innså jeg at det nok ikke var mulig å komme seg til teltplassen tørskodd. Men når jeg fant teltplassen, og den hadde den fantastiske utsikten var det verdt å bli våt på beina for å komme seg dit. Skoene hadde også tørket til dagen etter, så det kunne ikke egentlig blitt bedre!

Advertisements

Påskeferie på Beitostølen

Etter kjempekoselig kveld med venner på onsdag dro vi tidlig torsdags morgen til hytta. Siden vi kom frem tidlig rakk vi å ta oss en tur på ski før vi senere på dagen skulle ut å spise. Vi hadde bestilt bord på et kjempekoselig sted og maten var utrolig god. En kjempestart på ferien.

Dessverre er jeg blitt forkjølt, så dagen tilbringes inne med the 100, kakao og Bella. Har savnet og kunne slappe av i sofaen med Bella på fanget.

På tur i nærmarka

Etter å ha vært i Harstad i snart to måneder tar jeg meg selv i å tenke på dialekt, slik jeg ofte gjør om jeg har sett litt for mye på Netflix, bare da på engelsk. Men er ikke blitt så påvirket at det varer lenge, enda. Det som jeg er blitt påvirket av er den vakre naturen her opp. Det er den som dro meg opp hit i utgangspunktet, og det er den som får meg til å ville bli her for alltid. Det er her jeg føler meg hjemme, bland bjørkeskogen og bratte fjell. For det er dette som er blitt mitt nærområde, det er det jeg har i bakhagen og jeg elsker det. Jeg er omringet av majestetiske fjell, samtidig som jeg bor tre minutter unna kjøpesenter og ti minutter unna byen.

Hittil har jeg fått meg mange turer i Breivikmarka, og det er spesielt opp til gapahuken jeg har gått. Jeg har så langt funnet tre stier opp dit, og enda flere fra Gapahuken og videre innover fjellet. Så ved neste anledning skal jeg ta fjellskiene og utforske videre. Det går helt fint å gå til gapahuken eller opp til Hinnstein, men skal du videre er en avhengig av ski eller truger. Bildene er fra forrige søndag. Det hadde snødd en del, så jeg så for meg at jeg måtte ha gått fiskebein hele veien. Derfor valgte jeg heller gå på beina, noe jeg tror var lurt. Det lå sikkert 30 cm løssnø, noe som ville blitt veldig tungt å gå fiskebein i. Spesielt for mine dårlige knær, da er det bedre med litt melkesyre av å labbe oppover i snøen til fots.

Til min store overraskelse var det faktisk mye folk ute, tiltross for “dårlig vær”, så stien vær ikke så verst. En flott tur ble det, og til tider fikk jeg også se litt til sola. Synes uansett det er litt spennende med litt vær, så lenge jeg kommer meg trygt hjem igjen.

Norefjell med DNT Ung Larvik

Endelig var dagen kommet og jeg skulle på min første tur med DNT. Det var en hytte til hyttetur på Norefjell hvor vi startet på Tempelsetra, gikk ca 5 km opp til Høgevarde og sov der. Videre ca 11 km til Toveseter som ble var siste natt og tilbake til bilen igjen på Tempelsetra.

Dag 1: Høgevarde, 5 km

Vi kom frem til Tempelsetra rundt ni på fredagskvelden og startet på bakkene opp mot Høgevarde. Det var -12 grader og nesten stjerneklart da vi gikk ut av parkeringen. Det var virkelig flott ute og jeg kjente på den enorme frihetsfølelsen som jeg hele tiden lengter.

Etter en stund og vi var kommet litt lengre opp på fjellet blåste det litt opp og jeg angret bittert på at jeg ikke hatt tatt på meg den vindtette buksa. Heldigvis ble jeg ikke kald på beina og fingrene, det er det værste. Klarer alltids kalde lår.

Det ble midnatt før vi var oppe på Høgevarde. Sjeldent har jeg vært så glad for å komme fram. Jeg var både sulten, trøtt og kald så det var med stor lettelse å oppdage at hytta bare var et par hundre meter unna.

Vell inne etter at vi hadde fordelt rom og fyrt i peisene kunne vi endelig sette oss til middagsbordet. Sjeldent har jeg spist en gryterett så fort.

Selv etter flere timer inne på hytta ved peisen var jeg gjennomfrossen når vi gikk og la oss. Derfor ble jeg liggende lenge våken og vred med i posen for å prøve å bli varm.

Dag 2: Toveseter

Dagen etter var det en meget trøtt Camilla ved frokostbordet, meg jeg våknet virkelig når vi kom ut og så hvor vanvittig vakkert det var. Igjen kjente jeg på det herlige følelsen man kun får på tur, og all frysinga natten før er plutselig glemt.

Det var litt tåkete på starten av turen men det letta og vi fikk etterhvert strålende sol. På denne etappen var det en del opp og ned, og i dag som i går gikk vi i et fantastisk landskap. Vi gikk i variert terreng, litt oppe på fjellet og litt nede i tregrensa noe som gjorde turen veldig fin og varierende.

Også i dag gikk vi i oppkjørte løyper men de siste ca to kilometerne gikk vi utenfor løypene og inn til dagens mål: Toveseter.

Personlig er jeg mye mer glad i hytter som dagens hytte. Det er mye mer sjarmerende og komme inn på en gammel tradisjonell hytte som Toveseter enn en moderne kloss som Høgevarde, men nok om det. Sola var i ferd med å gå ned i det vi kom frem og farget fjellet i varme farger og gjorde det helt magisk i det snøen knirket under skiene våres. Det er slike øyeblikk man lever for og som gjør alle gnagsår og kalde tær vært det.

Vell inne på hytta fikk vi fyrt i prisen og etter noen timer var det blitt rolig så varmt og godt. På middagsmenyen i dag var det pasta og laks, og middagen ble slukt i dag som i går. Jeg og Synnøve ble trøtte allerede rundt halv ni, men siden vi var av turfølget yngste følte vi vel litt at vi måtte holde oss våkne litt lengre. Ungdommen skal jo liksom være natteravner, men det gjelder nok absolutt ikke oss.

Dag 3: Tempelsetra og bilen

På dag nr tre våknet jeg av meg selv kl åtte. Jeg hadde sovet som en stein, til tross for at senga var alt for kort og sånn passe trangt da Synnøve og jeg delte en seng på max 1.20.

Denne etappen var cirka like lang som dagen før men det var ikke i nærheten så mye opp og ned som dagen før. I dag gikk vi også mye lavere enn dagen før så når vi skulle ta lunsj ble vi ikke iskalde etter to sekunder.

Det var litt kjedelig at vi skulle hjem, for jeg var kommet så godt inn i hytte til hyttelivet og rutinene rundt. Samtidig var det også deilig å ta seg en varm dusj når jeg kom hjem, men så var jeg klar for ny tur.

Hadde jeg ikke tre dager senere skumme flytte hadde jeg reist til Beitostølen for å teste ut hytta på Beitostølen som vi overtok samtidig som jeg var med DNT på tur, men jeg får dra dit i påsken når jeg skal hjem på besøk.

Telttur til Langemyr

Denne gangen la vi teltturen til Langemyr, et sted jeg som liten ofte gikk på ski til og grilla pølser. Vi dro hjemmefra ganske sent og var ikke der før litt etter ni, men det er like greit synes vi for da blir kvelden passe lang.

Vi hadde med pulken denne gangen også, og det er en helt annen verden enn å bære med seg en tung seg. Med pulk kan vi ta med oss luksus som ved og kamerautstyr, og vi trenger ikke være like nøye på vekta. Hvertfall når man bare skal være borte en natt som oss. Jeg hadde også tatt med meg lys som vi pyntet teltet med, så vi hadde det riktig så koselig der vi lå i hver vår sovepose.DSC02500Denne gangen husket jeg også gassen, men den var ikke veldig effektiv i kulda så neste gang tar vi med oss svartkjelen og varmer vann på bålet. For bålkos er hellige greier og obligatorisk så lenge man er i skauen og kan finne ved, eller man har med seg.DSC02487DSC02482

Forrige gang frøs jeg en del da jeg ble sittende for lenge å frys før jeg la meg slik at jeg aldr fikk varmet opp posen. Så denne gangen tok jeg med en tykk kjeldress (igjen, en fordel med pulk) som jeg tok på meg når vi kom fram. Eneste som ble kaldt i løpet av natten vær føttene, så neste gang skal jeg ha på meg to lag med sokker.DSC02505DSC02501

Det er en ubeskrivelig frihetsfølelse jeg får av å være på tur, og det er den følelsen jeg lenger etter med en gang jeg setter foten innenfor sivilisasjonen. Jeg bare vet at jeg må ut på en ny tur, og det fort!

Første skitur med Bella

Dette er Bellas andre vinter med hos og hun er nå gammel nok til å bli med på ski. Hun er jo ikke store hunden så de lengste turene blir det jo ikke, men jeg er virkelig imponert over hvor lett det var å ha henne med. Var selvfølgelig litt biting i lenka, men hun hører etter når jeg sier nei. Biting er det jo til syvende og sist min feil da jeg ofte bruker den som belønning på innkalling eller andre ting når jeg er ute på tur og har glemte enten leke eller godbiter. Hun elsker drakamp så det er en sikkelig jackpot for henne. Jeg får bare prøve å få henne til å skille mellom ski og gåtur og når det er greit med drakamp og ikke.

Virker som hun også i løpet av turen skjønte at når jeg sa “jaaa” så skulle hun øke tempo/fortsette rett frem. Hun har ikke akkurat noen pels til en polarhund så vi må holde oss i løypenettet hvis vi skal på tur i skogen. Det blir alt for kaldt for henne vasse i en halvmeter med snø. Da kan vi i hvert fall ikke være lenge ute av gangen.

Planen var egentlig å gå litt lengre men det var kun kjørt opp løyper et lite strekke på grunn av trær som hadde veltet og lå i skisporet så vi snudde litt før opprinnelig planlagt. Vi gikk litt utenfor skisporet og det er mer morsomt å gå utenfor steder alle andre går. Bare lave av gårde og nyte det vakre vinterværet. Det er sikkelig postkortidyll for tiden med masse snø på bakken og hengende på trærne.

Stedvis har jeg snø opp til hofta, så da sliter begge bikkjene å holde følge ettersom de må kave seg bortover. Men de er veldig rolige og behagelige å ha med å gjøre når vi kommer hjem fra tur da.

Her skalv hun som et aspeløv da den bare magen hennes kommer i direkte kontakt med snøen hele tiden, men snø det elsker hun over alt på jord. Virker som hun elsker å rase rundt i snøen og kaste snø opp i luften eller løpe etter snøballer jeg kaster til henne.

Årets siste telttur

Etter som jeg hadde som mål for 2017 å sove ute i vinter, og tiden var i ferd med å gå fra meg, måtte jeg bare komme meg ut. I tillegg til å ha lest boka til Maria Grøntjernet “Eventyrlandet” jeg fikk i julegave som virkelig var en motivasjon til å komme oss mer på tur.

Sammen med en venn pakket vi telt og soveposer og dro av gårde. Vi kom opp til leirplassen litt etter åtte hvor vi satte opp teltet og fikk fyrt opp bålet.

Selvfølgelig klarte jeg og glemme gassen, men hadde heldigvis husket bålkanna så vi fikk kokt oss vann for å lage mat. Tidligere på dagen hadde jeg endelig klart å finne trek n eat på xxl som jeg hadde med. Min favorittmat å ha med på tur.

Bålkosen er hellig for meg, og vi satt nok litt lenge ute hvor det bare var glør igjen. Det ble litt vel kaldt etterhvert, noe som straffet seg i natt hvor jeg frøs en del. Så neste gang skal jeg huske på å ikke sitte ute til jeg blir kald.

Tursjokolade er obligatorisk på slike turer, selv om de er korte som denne.

Ingen ting er bedre enn å våkne opp til en utsikt som dette. Får en virkelig til å tenke over hva som betyr noe her i livet.

Jotkajavre fjellstue

IMG_1590.jpgDa jeg trolig skal søke på folkehøyskolen i Alta på hundekjørelinja de har, dro jeg med med besteforeldrene mine opp til Alta for å se. Jeg hadde aldri vært i Alta før, jeg har faktisk ikke vært nord for Harstad. Folkehøyskolen vær nærmere sentrum en jeg hadde sett for meg.  Skolen la fint til, og noe av det jeg like godt var at hundegården var på skolen og ikke et stykke unna.

IMG_1584

Dagen før vi kom til Alta hadde vi bestemt oss for å overnatte en eller to netter på Jotkajavre fjellstue, men været var dårlig så vi ble bare en natt. Besteforeldrene min hadde for mange år siden blitt anbefalt å reise innom fjellstuen neste gang de var i Alta, og på vei opp på Finnmarksvidda viste det seg at det de som driver Jotka hadde vært med på tv-programmet “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Det programmet har vært et av mine favorittprogrammer så lenge jeg kan huske, i tillegg til Lars Monsen da selvfølgelig. Så begeistringen var stor når jeg fikk vite at vi skulle besøket et slik sted. I tillegg har jeg lenge hatt lyst å se Finnmarksvidda så det var to fluer i en smekk.

For å komme til Jotka kan man enten gå, eller bli hentet av båt av de som driver fjellstuen. Bella var kjempeflink under båtturen og satt helt rolig til tross for at hun ikke har kjørt båt før.

IMG_1587

Det var ikke innlagt vann eller strøm, men det var litt av sjarmen med stedet. Rundt kl halv ni fikk vi servert treretters middag.  Vi fikk blant annet fiskesuppe, og jeg som ikke liker fisk fikk meg en overraskelse, da jeg faktisk likte det.

Jeg er helt forelsket i Alta og håper jeg har anledning til og komme tilbake neste år og se mye mer av området.

IMG_1599IMG_1596IMG_1597IMG_1594

Rondane Nasjonalpark

IMG_1008Denne sommeren har vært veldig spesiell for meg. Jeg ville se mer av Norge, og spesielt nord-Norge. Jeg ville besøke steder som Senja, Lofoten og Alta. Og det fikk jeg, men jeg fikk sett så utrolig mange flere steder. Denne sommeren har jeg sett så mye av Norge som jeg aldri før har gjøre. I tillegg har jeg blitt mye friskere, kroppen min tåler mer og jeg kan gjøre mer av det jeg elsker aller mest, dra ut på tur og oppleve nye steder.

IMG_1013

Sommeren startet med at jeg og en venninne dro til Rondane nasjonalpark. Vi skulle i utgangspunktet gå fra Øvre Dørålseter, følge Langglupdalen og net til Bjørnhollia, videre opp til Rondvassbu og tilbake til Øvre Dørålseter. Vi hadde planlagt turen for lenge siden og jeg hadde håpet at jeg var blitt friskere fortere. Men det var jeg ikke så da måtte vi endre turen drastisk og gå for plan B. Vi bestemte oss for å tilbringe to netter på Rondvassbu og tre netter i telt.

Når vi ankom Spranget hvor vi parkert bilen, gikk vi noen få kilometer innover mot Rondvassbu før vi satte opp teltet for kvelden. Jeg var utslitt etter å ha kjørt i 6 timer og ville egentlig bare ligge og slappe av i teltet, men Bella var sprekkfull av energi. Så da måtte jeg krype ut av den varme soveposen og gå en tur med henne. Etter en times tur og litt bestikkelser fikk jeg henne til å roe seg litt mer ned.

Dette skulle bli Bellas andre telttur og den første turen hadde gått strålende, hun hadde ligget rolig hele natten og jeg hadde fått sovet ganske greit. Nå derimot var hun veldig urolig på natten og skulle ut på do, i tillegg til at hun krøp inn og ut av soveposen utallige ganger i løpet av natten, noe som resulterte i at jeg ikke fikk sove spesielt godt. Så neste morgen var jeg ganske trøtt når vi skulle gå de siste fem kilometerne inn til Rondvassbu.

Ettersom Bella var så utrolig og jeg merket kroppen ikke var i veldig god form bestemte vi oss for å være tre netter på Rondvassbu og ikke to slik at jeg skulle få sove litt bedre på turen.

IMG_1061

Det var utrolig vakkert rund Rondvassbu og jeg håper å kunne reise tilbake senere en gang. Vi var på tur hver dag og fikk vært mye ute, noe jeg tror Bella satte veldig stor pris på. Vi hadde betalt for frokost, lunsj og middag og det var absolutt verdt pengene. Vi fikk treretters middag, utrolig god frokostbuffet og som lunsj kunne vi smøre med fire brødskiver fra frokosten. Det var skikkelig luksus!

IMG_1229

IMG_1196

Den siste natten bestemte vi oss for å sove ved et vann nær Smuksjøseter. Vi fikk for første gang ordentlig fint vær på turen, noe som resulterte i at både Synnøve og jeg bada. Vanne var naturlig nok iskaldt, men det er så utrolig deilig å bade i ferskvann og spesielt når man er varm og svett.

Jeg føler meg aldri så i livet som når jeg er på tur som dette, og det er nok derfor jeg alltid reiser på nye turer selv om det kan være slitsomt til tider

IMG_1159

Så var tiden kommet for å pakke sammen leieren og reise ned til sivilisasjonen igjen. Synnøve skulle ta toget til Oslo og jeg og moren min skulle kjøre nordover til Harstad hvor jeg skal være i sommerferien.

En ting som jeg har kommet frem til på denne turen og som er trist er at Bella ikke kan være med på slike turer. Hun blir alt for fort kald og må sove i soveposen meg med noe som gjør at jeg ikke får til og sove, så hun må nok bli igjen hjemme når vi skal på overnattingsturer. Som hundeeier er det veldig unaturlig å la hunden være igjen hjemme, men det er som det er.

IMG_0975

IMG_1107

På tur i Kilbotn

Det har regnet i hele dag, men hundene trenger tur uansett så da var det bare å finne frem regnklær og tusle ut. Det er dørstokkmila som er lang, for når jeg først kommer meg ut på tur er det bare utrolig deilig. Jeg tok med hunden til onkelen og tanta mi i dag også. De er så søte når de går side om side slik de gjør veldig ofte på tur.

Jeg har satt meg selv et mål om å gå 1 til 2 timer om dagen fem dager i uken for å gå en bede turkondis sånn at jeg skal kunne klare å gå på lengre og lengre fjellturer etterhvert.

Når jeg kom hjem fra turen lagde jeg pannekaker med blåbær og jordbær. Ingen ting slår pannekaker om sommeren, spesielt ikke med godt syltetøy som her.
I morgen reiser jeg og Bella til Alta. Jeg var I Alta for noen uker siden og jeg ble helt forelsket I stedet. Så jeg bare måtte reise tilbake en gang til før jeg drar hjem til østlandet. Dette blir min første roadtrip helt alene, kun meg og bikkja. Det kommer til å bli så utrolig bra, men det kommer nok også til å bli litt skummelt. Noen ganger lurer jeg litt på hvorfor jeg gang på gang drar meg selv ut på slike turer når jeg vet hvor skummelt jeg til tider synes det er.